Ville dyr i utlandet fredag 1. mars 2024

Jeg har havnet i en europeisk jungel av villdyr. Store beist som sluker enorme overlessede tallerkener med mat i timevis, og fyller opp glass etter glass med dårlig vin til det renner over. Ingen smaksløker lukter på noe. Det bare gafles inn, fordi det er gratis. Jeg er på et hotell med all inclusive på Granca, og jeg skjemmes. Ikke fordi jeg er noe bedre enn de andre, men fordi jeg føler meg som en del av gammelromersk overklassefråtseri.

Det er totalt gratis fire typer vin og øl i restauranten. Hvit, rød, rose og sangria konsumeres vilt. Europeere i alle aldre fyller opp en enorm spisesal. Jeg hører tysk, italiensk, svensk og engelsk, men i all hovedsak norsk. Men ikke noe spansk hos noen andre enn de som er på jobb.

Ser vi alle litt flaue ut, og vil ikke møte blikket til de andre? Jeg vil våge å påstå det. Eller er det bare meg, og de andre er bare sure og slitne og lei av livet? Jeg vil ikke her helt tydelig skrive klisjeer i forhold til det som skjer ellers i verden rundt oss, men skamfølelsen min poker en pekefinger hardt rundt omkring på kroppen mens laks, lam og mange slag ost konsumeres altfor raskt.

Jeg motstår fristelsen til å ta masse bilder. Den ene fristelsen jeg motstår. Avslutter måltidet med dessert nummer tre. To kuler iskrem med pisket krem og sjokoladesaus og strøssel, og et stort glass sangria. Oppe på hotellrommet ligger den ukentlige halvulovlige slankesprøyta klar, betalt av staten fordi min fastlege kan skrive på resepter at jeg har diabetes. Jeg har ikke det, men etter en uke her vil jeg garantert få det. Så kanskje det ikke er halvulovlig allikevel, bare fremsynt?

Jeg har på vanlig rask impuls plutselig bevilget meg noen dagers varme på en øy utenfor Afrika, litt over fem timers direkte flytur fra Gardermoen. Har vært her noen ganger før, men aldri på et hotell med alt inkludert på Norges andre hovedstad Playa del Ingles. Jeg har utstyrt meg med skrivesaker, diktbøker og gode gåsko, men tipper at jeg kanskje kommer til å tilbringe mesteparten av tiden her i matsalen eller i den totalt gratis baren utenfor. Eller, jeg overdriver litt. Jeg har faktisk billett i morra for å dra hjem til Marian Aas Hansen og nye Elvistypen hennes, for å høre de synge litt og se på lydstudioet deres her. Jeg møtte Marian første gang da hun var cirka 12-åring i Ski da jeg som jury sendte henne videre i Ungdommens Kulturmønstring. I ettertid har jeg hørt henne flere ganger på UKM, og vært lydtekniker for henne på et små arrangementer som hun garantert ikke husker. Men jeg husker at hun er den eneste artisten i mitt jobbliv som tekniker som har kommet bort etter forestilling og gitt meg et kyss på kinnet. Så bra og proff og ekte er hun.

Og så har jeg tenkt å se mitt favorittfotballag få rundjuling av Manchester City på søndag, helst live ute på en pub slik at jeg kan drukne sorgene mine i billig alkohol der, og etterpå dra hjem til all inclusive-hotellet mitt og drikke gratis trøstebrennevin til de må bære meg opp på rommet ved midnatt, eller tidligere. 

Det er faktisk overraskende lite fyll etter ti-tiden på kvelden, da alle som bor her er så overveldet av å kunne sluke alt de vil av gratis brennevin 24/7 at de slukner lenge før vanlig leggetid. Jeg tror faktisk at dette er et brennhett seriøst innlegg i alkoholdebatten i hjemlandet: Gi alle gratis drikke hele døgnet, og du vil bli kvitt all blind vold i drosjekøer, alle krangler seint på natt med politiuttrykninger, og ellers alt ubehag ute på byen på natterstid. Her sovner de fleste lykkelige dritings klokka ti på kvelden med en følelse av at de har spart tusenvis av kroner. Vin-vinn situasjon for alle parter.